Sprintmetodikk

Sprintmetodikk kan oppsummeres med 4 ord:

innmari bra kreativt samarbeid.

 

Metoden er skapt for å hjelpe team å komme frem til konkrete konsepter på rekordtid. Den inneholder praktiske verktøy og øvelser for å definere problemet, skape ideer, validere løsninger og ta avgjørelser.

 

Sprintmetodikk er en smidig arbeidsmetode som kan brukes av hvilket som helst team for å:

  • få laserfokus rundt en problemstilling

  • jobbe effektivt sammen for å skape kreative løsninger

  • forenes om en løsning og veien videre

 

 

Metoden ble til gjennom Design Sprint, men brukes i dag til å skape:

  • konsepter (Concept Sprint)

  • strategier (Strategy Design Sprint)

  • merkevarer (Brand Sprint)

  • markedsføringskampanjer (Lean Marketing Sprint)

  • innovasjonsstrategier (Innovation Sprint)

  • vekst (Growth Sprint)

 

Innholdet varierer i disse prosessene, men filosofien og prinsippene bak er de samme.

Filosofien bak sprintmetodikk

Vi investerer tankekraften vår i det som er viktig

 

Jo mindre man trenger å tenke på hvordan samarbeidet burde foregå, desto mer tankekraft kan brukes til selve oppgaven. Sprinter er konkrete stegvise prosesser som er nøye gjennomtenkt og syretestet. De gjør det mulig for et team å spare mye tid og energi, fordi de slipper å planlegge hvordan samarbeidet skal fungere gjennom sprinten. Da kan sprinterne bruke all sin tankekraft på å forstå problemer, komme opp med ideer og ta avgjørelser. 

Vi hekter kunnskap på et rammeverk

 

Hvis vi hekter kunnskap om hvordan vi samarbeider effektivt og fokusert på et rammeverk, blir denne kunnskapen lettere tilgjengelig for flere. For en ekspert er en sprint innenfor ekspertens kjernefagområde kanskje ikke så spennende, men for alle andre vil en sprint laget av en ekspert gjøre at de kan jobbe nesten like effektivt som eksperten ved å følge prosessen. Dette gjør ekspertkunnskapen tilgjengelig for flere, og den kan lettere spres innad i organisasjoner. 

Vi holder fokus og unngår unødvendig arbeid

 

I en sprint starter man med å sammen bestemme et fokus for sprinten. Øvelsene er designet slik at deltakerne minnes om fokuset underveis, slik at unødvendige ideer og diskusjoner ikke oppstår. Alle øvelsene bygger på hverandre og er nøye gjennomtenkt, slik at prosessen er strømlinjeformet og man gjør minimalt med unødvendig arbeid. 

Vi lærer av markedet gjennom iterasjoner

 

I de fleste sprinter stiller vi en hypotese, gjør et eksperiment og lærer for å bestemme veien videre. Enten det handler om skape en brukeropplevelse, en strategi eller vekst, så lærer vi best gjennom å raskt teste hypotesene våre i markedet. Dette er godt egnet i dagens usikre verden, spesielt når vi jobber med nye konsepter og kreative prosjekter. Nøkkelen er å sprinte gjennom flere iterasjoner, og justere kursen til man har funnet et konsept som markedet har validert.

5 veiledende prinsipper

Sprintmetodikken er bygget på 5 prinsipper:​

(mus over for å lese mer)

Det er viktigere å
komme i gang enn å ha rett​

I stedet for å vente til alle er enige om at alt er «perfekt» før vi kan fortsette, tar vi avgjørelser, går videre og tester ideene våre raskt.

 

Hvorfor?

Når man lager noe nytt er det ingen som på forhånd vet hva som er rett. Man får rett gjennom iterasjoner: rask prototyping og testing av løsninger med reelle brukere og justering av kursen deretter.

Vi jobber sammen, alene

Vi sitter i det samme rommet, men jobber stort sett alene. Deltakerne får tid til å tenke gjennom sine egne ideer, uten å bli forstyrret av andre. 

 

Hvorfor?

Fordi det er mer effektivt at folk tenker samtidig enn at én tenker (prater) om gangen. Da blir ideene mer gjennomtenkte og introverte får mer spillerom.

Alt skjer på tid

I stedet for å la hver oppgave «ta den tiden det tar» setter vi klare tidsbegrensninger for hver oppgave og bruker en visuell timer slik at alle kan se hvor mye tid som er igjen.

 

Hvorfor?

Fordi klare tidsbegrensninger gjør at folk dropper unødvendig prat og fokuserer på det viktigste, slik at vi bruker tiden bedre og oppnår mer på tiden vi har.

Handling over diskusjon

I stedet for å diskutere og prøve å overbevise andre om vårt eget synspunkt, lar vi ideene tale for seg selv gjennom at vi skriver, skisserer og viser frem konkrete eksempler.

 

Hvorfor?

For å unngå misforståelser og unødvendige diskusjoner.

Struktur gir kreativitet

I stedet for å forvente at hver person skal «føle» seg kreativ på riktig tidspunkt, bruker vi en strukturert prosess for å generere ideer.

 

Hvorfor?

Fordi kreativitet er uforutsigbart, personavhengig og kommer an på dagsformen.

Det finnes ingen grenser for hva man kan bruke sprintmetodikken til. Vi har fasilitert sprinter blant annet for å:

  • redesigne en festival

  • redesigne en intern organisasjonsstruktur

  • designe en læringsreise for et online-kurs

  • designe interne systemer for salg

  • designe mer enn 20 ulike produkter og tjenester

Hvorfor bruke sprintmetodikk?

Skap og valider løsninger raskere

72 % av alle nye produkter og tjenester mislykkes. ​Produktene feiler ofte på grunn av lav adopsjon hos brukere, eller lav betalingsvillighet. Nøkkelen til suksess ligger i å validere ideene sine med ekte brukere så raskt som mulig.

Ikke kast bort tid og ressurser

før du tester ideene dine

Mange team bruker månedsvis på å bygge en Minimum Viable Product (MVP) før de validerer løsningene sine med brukere. Byggingen tar alltid lengre tid enn forventet, noe som ofte gjør denne startfasen dyr og smertefull.​ Startfasen blir ofte betraktelig raskere ved bruk av sprintmetodikken. Ved hjelp av sprintmetodikken forstår du problemet, skaper en haug med løsninger, og bygger og tester en realistisk prototype, alt på potensielt kun 4 dager.

Ideer er ikke verdt mye. ​

Det er handling som teller ​

Ingen bedrifter i verden har et idéproblem. De har ofte veggene fulle av ideer. Det de har er et handlingsproblem. Sprintmetodikken er et system som tar deg fra idé til handling og hjelper teamet med å jobbe sammen på sitt mest effektive og kreative.

Når man vil …

  • få raske resultater

  • samkjøre teamet i en felles retning

  • akselerere fremgang i starten av et prosjekt

  • redusere risiko i forbindelse med brukerens behov

Men ikke når …

  • man har utfordringer av lavere betydning

  • man har sterk tiltro til foreslått løsning

  • konseptet allerede er formet

  • utfordringen er for bred

  • du kan gjøre det selv/alene

Hvis man skal kjøre én eller flere sprinter bør problemene være:

  • viktige – slik at ressursene man bruker på sprinten vil være verdt det

  • brukerrelaterte – slik at løsningene kan valideres gjennom brukertester

  • avgrensede – slik at man kan teste løsningen på ca. 15 min totalt

Når bør man bruke design sprint?

Hva er en Design Sprint?

Design Sprint er kjernen i rammeverket som utgjør sprintmetodikken. Det er en oppskrift på hvordan et team kan gå fra et problem til å teste løsninger med ekte brukere på kun fire dager. Metoden bygger på teorien bak Design Thinking og Lean Startup. Forskjellen er at den er raskere og mer konkret å forholde seg til. Det er en snarvei som lar deg gå fra idé til læring, uten å utvikle noe. 

 

Etter en sprint vil teamet ditt være samlet og fokusert på rett spor for et produkt eller en tjeneste. I tillegg vil dere ha redusert risikoen og akselerert fremgangen i prosjektet, alt på kun 4 dager. 

 

Design Sprint-prosessen inneholder over 20 øvelser, som alle er håndplukket fra Design Thinking, tjenestedesign og strategi – satt sammen i en meget effektiv stegvis oppskrift som er testet og forbedret hundrevis av ganger. 

 

Design Sprinten fungerer som et rammeverk som kan benyttes i både mindre og større formater, i kortere og lengre prosjekter, med ulike typer problemstillinger. Den gir teamet en oppskrift som muliggjør raskere og mer effektiv fremgang i oppstartsfasen av prosjekter.

Hvor kommer Design Sprint fra?

Skaperen av Design Sprint, Jake Knapp, sverget til gruppebrainstorming frem til en kollega i Google våget å stille det brennende spørsmålet etter en gruppebrainstorming-økt: Hvordan vet vi at det faktisk virker?

Oppdraget hans var klart: å designe en prosess som kombinerer fordelene fra gruppearbeid (et tverrfaglig team dekker flere fagfelt), med fordelene i selvstendig arbeid (gå i dybden hos hver enkelt og skape svært detaljerte løsninger på problemer). 

 

Han tok de beste øvelsene han kjente til fra Design Thinking, Lean Startup og tjenestedesign og prøvde å sette dette sammen i én arbeidsuke, som endte med en brukertest av konseptet de hadde kommet opp med. På den måten kunne de gå gjennom en hel iterasjonssyklus på rekordtid. Dermed var Design Sprint født.

 

Senere har prosessen blitt forbedret hundrevis av ganger, først internt i Google, og senere med startups i Google Ventures’ portefølje. 

 

Design Sprint-metoden var da en fem-dagers prosess for å teste ideer og løse komplekse problemer. Prinsippet bak den var enkel: det er viktigere å komme i gang enn å ha rett.

 

Målet med sprint-prosessen er å konvertere vage ideer om «hva som er galt» og «vil funksjon X løse det?», til konkrete løsninger du faktisk kan teste med brukere.

Oppdateringer av Design Sprint

I 2017 laget det tyske designbyrået AJ&Smart Design Sprint 2.0, fordi de oppdaget at de kunne kutte en hel dag fra prosessen, og få samme resultat. I tillegg ble prosessen optimalisert for å fungere bedre for større organisasjoner som kanskje ikke har muligheten til å sette av en hel uke. I denne varianten trenger hele gruppen kun å være med i to dager.

Design Sprint hos Løpe

Siden Design Sprint-boken kom ut i 2016 har prosessen blitt forbedret av flere aktører verden over, inkludert Løpe. Løpes Design Sprint inneholder alle disse forbedringene, i tillegg til våre egne forbedringer. Dette gjør at du kan sprinte raskere og med bedre resultater. Her er de 3 viktigste forbedringene:

 

  • Kart-øvelsen pleide å være vanskelig. I den forbedrede versjonen jobber vi alene sammen, og stemmer frem kartet slik de fleste i gruppen vil ha det. Dette sparer tid.

  • Løpe erfarte i 2018 at storyboarding, selv med brukertestflyt, ofte var ustrukturert og lite effektivt. Derfor utviklet vi vår egen 6-stegs tilnærming. Resultatet er bedre storyboards og bedre prototyper!

  • Tidligere pleide vi å notere innsikt fra brukertestene på post-its og henge dem på veggen. Nå bruker vi Sprint Scorecard - en måte å samle brukerinnsikt på ved bruk av Google Sheets. Dette sparer oss mye tid når vi samler innsikt etter en Sprint.

Lær Design Sprint

Løpe

Chr. Krohgs gate 1, 0186 Oslo

viljar@lope.design
+47 926 85 120

 

  • Linkedin - Hvit Circle
  • Facebook - Hvit Circle
  • Instagram - Hvit Circle

© 2020 by Løpe. Designed in Norway with love.